Kommunevalget 2007

En snapshot av YouTube-buzz viser at Marianne Borgen (SV) og Rune Gerhardsen (AP) har omtrent samme mengde omtale; for Borgens del antakelig noe høyere buzzfrekvens.

For øvrige listetopper i Oslo er buzzandelen betraktelig lavere, hvilket leder tilbake til spørsmålet jeg stilte i går i innlegget angående YouTube-profilering; er dette - av SV, og av AP, en planlagt social media-strategi?

Et raskt overblikk over buzz-frekvensen for nevnte to kandidater kan peke i den retning. Et nytt spørsmål reises som konsekvens av det første: Er det slik at Borgen og Gerhardsen er de to (Oslo-)politikerene som klarest har forstått nødvendigheten av å føre valgkamp på internett? Eller er det partikadrene som mobiliserer/mobiliseres i valgkampens innspurt? Om dette trekkes ennå ingen konklusjon.

Det vises to oversikter for YouTube-buzz. Grunnen er at det gjøres separate målinger for hhv. Borgen (m.fl.) og Gerhardsen (m.fl.).

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo II.

For Borgens del observeres en buzz-frekvens kanskje noe høyere enn for Gerhardsen. Hvordan har så omtalefrekvensen utviklet seg i løpet av de siste dagene og ukene?

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

Buzz-trendene viser to ulike utviklingsmønstre:

I Borgens tilfelle er buzzfrekvensen på linje med øvrige kandidater i periodens begynnelse. Deretter observeres en meget sterk økning som starter rundt den 15. august, for så å flate ut f.o.m rundt den 28. august.

Gerhardsens buzz-trend er mye mer stabil; en svak økning observeres i løpet av hele perioden.

For Borgens del viser videre analyser at miljøsaken antakelig er den valgkampsaken som dominerer den omfattende YouTube-buzzen. I Gerhardsens tilfelle er det ikke mulig å påvise hvilken valgkampsak som sterkest sammenhenger med mengden YouTube-buzz.

Dagbladet Debatt dekket i dag debatten mellom byrådslederkandidatene Erling Lae (Høyre) og Rune Gerhardsen (Arbeiderpartiet), på Blindern. Uavhengig av hvilke saker kandidatene fremhevet i løpet av ordskiftet, vises i dette innlegget hva online-samfunnet skriver om de to. Det tas utgangspunkt i de tre av de fremste kampsakene i dette valget; miljø, eldreomsorg og skole. Ordførerkandidatene Fabian Stang (Høyre) og Nina Bachke (Arbeiderpartiet) er også inkludert i oversiktene.

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007:

Av de tre politiske temaene har miljø og skole høyest omtalefrekvens sammen med henholdsvis Lae og Gerhardsen. De innbyrdes forskjellene er likevel store; buzz om Lae og de to nevnte temaene er nær det dobbelte av påvist omtale for hans motpart fra AP. 

Eldreomsorgen stilles i et annet lys; for Erling Laes del er omtale av temaet halvert, sammenliknet med miljø og skole. For Gerhardsens del er ikke forskjellen så stor som for Lae, men likevel dreier det seg om 30-35 % reduksjon sammenliknet med de to andre store valgkamptemaene.

De neste grafikkene viser utviklingen i buzz over tid for kandidatene og nevnte valgkamptemaer:

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Andelen buzz om miljø og skole relatert til Lae og Gerhardsen viser en stabil avstand i utviklingen over tid. For temaet eldreomsorg ses mer bevegelse. I begynnelsen av perioden påvises noe avstand; Lae omtales i forbindelse med temaet med høyere frekvens enn Gerhardsen. Deretter sammenfaller linjene, for så å på nytt å påvise lavere frekvens i omtale for Gerhardsen, høyere frekvens i omtalen av Lae, men ikke med like stor relativ avstand som i begynnelsen av perioden. Mot slutten av perioden er det en svak tendens til at linjene på nytt konvergerer.

På nytt bekreftes tendensen som er vist i tidligere innlegg, om enn med en viss modifikasjon når det gjelder ett av valgkampsakene: Miljø omtales i mye større grad enn hva meningsmålingene skulle tilsi. Skole har en høy omtalefrekvens, i tråd med hva som forventes. Eldreomsorg er derimot den store buzz-taperen.

Hvis min tidligere milleniumgenerasjonshypotese har noe for seg skulle eldreomsorg ha mye mer omtale. Millenniumere og ”regretful Generation Xers” skal - i allefall hvis vår nasjon følger mønsteret som av enkelte sies å kunne påvises i USA - vektlegge personlig forsakelse, oppofrelse og en viss askese i deres livsførsel. Hvordan står det så til med forsakelsen når det gjelder den norske millenniumsgenerasjonens og X-eres besteforeldre og gamle tanter? Eller er det i større grad det velkjente fenomenet politisk korrekthet vi har med å gjøre? Hvordan forklares den lave mengden buzz om eldreomsorg sammenliknet med miljø og skole? De påviste forskjellene kan selvfølgelig ha sammenheng med denne undersøkelsens definisjoner av politiske saker, men det kan også være slik at en tendens er påvist. Det inviteres til debatt.