Kommunevalget 2007

I løpet av de siste fire ukene før kommunevalget den 10. september 2007 ble analyser av onlinebuzz om politiske partier, individuelle politikere og politiske saker presentert på denne bloggen. Formålet med analysene var å vurdere i hvilken grad buzz kan forutsi valgutfall, samt å påvise hvilke saksområder partier og politikere assosieres med.

Buzzanalysene påviste korrekt at Arbeiderpartiet ble valgets største parti. Det nest største partiet ble imidlertid ikke FrP, slik buzztrenden antydet, men Høyre. Riktignok var trenden for Høyre positivt økende de siste dagene før valget, men likefullt et godt stykke unna valgutfallet. På en annen side var buzztrenden for FrP økende frem til ca. en til halvannen uke før valget, fulgt av et markant fall, hvorpå det observeres en stagnasjon og en svak oppgang.

Prediksjonen for valgets store taper, SV, var ganske presis. Under hele perioden var buzztrenden meget lav. Imidlertid påvises en svak økning i løpet av de siste dagene før valget, hvilket også var i samsvar med meningsmålingene.

De påviste buzztendensene avviker i enkelte tilfeller fra valgutfallet, og det overrasker ikke. Årsaken er hovedsakelig at bloggere og øvrige produsenter av online-tekster (hovedsakelig nyheter) ikke gjenspeiler befolkningen hva gjelder politiske holdninger; vi har ikke med representative utvalg å gjøre. De tendensene som er påvist gjelder derfor kun for “the online crowd”. Likevel, gitt at det er ganske mange borgere som blogger og produserer online-tekster og “online conversations” vil summen av retningen i deres politiske ytringer nærme seg det som gjelder i den øvrige befolkningen. Derfor: Jo flere bloggere, dess høyere grad av representativitet og større grad av presisjon i påvisningen av tendenser.

For å oppsummere: Anvendelse av buzzanalyser for å påvise sosiale fenomener og predikere utfall - i dette tilfellet utfallet av et politisk valg - er en lovende kvantitativ metode. Bruken av buzzanalyser er også nødvendig: Politisk valgkamp vil i stadig større grad utkjempes på internett. Ved Stortingsvalget i 2009 vil antallet politiske bloggere mest sannsynlig være mye høyere enn i dag, og politikerne og partiene vil være mye mer aktive i ulike sosiale medier. Dette er nye sosiale og politiske fenomener som må påvises og forstås, og buzzmålinger er en lovende metode til slike formål.

Det må legges til at buzzanalyse ennå er en umoden teknologi som må utvikles videre for å øke presisjonen i analysene når de ulike karakteristika ved onlinetekster som er relevante, f.eks. i politiske analyser, skal identifiseres. På en side må retningen på buzzen (sentiments) kunne påvises for å avgjøre om et gitt parti omtales med negative eller positive ord. På en annen side vil man - i alle fall foreløpig - støte på problemet med irrelevans, enten det gjelder negative eller positive termer. Dette påvirker nøyaktigheten i analysene. Man kan påvise en assosiasjon mellom gitte positive ord og et gitt parti, men man kan ikke avgjøre om de positive ordene er direkte relatert til partiet, eller om de anvendes om andre fenomener som er omtalt i teksten. For å løse problemet må det utvikles lingvistiske algoritmer som kan påvise en direkte sammenheng mellom positive og negative termer, og fenomenet vi er interessert i.

Et annet problem er heftet til graden av representativitet ved det utvalget av norske borgere som legges til grunn for analysene. Eller rettere sagt: Vi vet at utvalget, altså bloggere og nyhetstekster i dette tilfellet, ikke er representative utvalg. I tillegg til problemet med representativitet er det også umulig å angi feilmarginer i buzzanalyser, nettopp fordi bloggere og internettekster ikke er tilfeldig trekte representative utvalg fra den generelle befolkningen.

Likefullt, buzzanalysene i løpet av kommunevalgkampen 2007 har påpekt tendenser som i høy grad ble bekreftet av valgutfallet, selv om enkelte tendenser viste seg feilaktige. Skyldes det tilfeldigheter? Det kan vi strengt tatt ikke vite. Det jeg imidlertid antar er at presisjonen i buzzprediksjoner vil øke proporsjonalt med veksten i blogosfæren. Jo flere borgere som diskuterer politikk i sosiale medier, dess høyere blir graden av “the online crowd”s representativitet. Og i tråd med denne utviklingen vil det bli stadig viktigere å påvise og forstå det som skjer i sosiale media når den politiske valgkampen beveger seg inn i virtuelle rom.

Det er flere grunner til SVs lave oppslutning. Her omtales en av dem: SV har ikke har maktet å sikre eierskap til miljøsaken i årets valgkamp. SVs nestleder Audun Lysbakken sier at “bare SV snakker om klima i valgkampen“, men en slik påstand reflekteres ikke av buzzmålinger:

Buzz om politiske partier og “miljø”, 8. september 2007 (måling med MS websøk):

 SV har den nest laveste andelen buzz om miljø. Hvilken politisk saksprofil har så SV i ulike internettfora?

Buzzradar, SV, 8. september 2007 (MS websøk):

“Kultur” og “helse” er de to saksområdene som har høyest buzzandel. “Miljø”, “eldre”, “utdanning”, “økonomi” har omtrent samme andel omtale, “energi” noe lavere.

Tendensen over tid viser at miljøbuzz om partiet er stabilt moderat.

Buzzradar, SV, 8. september 2007 (MS websøk):

En snapshot av YouTube-buzz viser at Marianne Borgen (SV) og Rune Gerhardsen (AP) har omtrent samme mengde omtale; for Borgens del antakelig noe høyere buzzfrekvens.

For øvrige listetopper i Oslo er buzzandelen betraktelig lavere, hvilket leder tilbake til spørsmålet jeg stilte i går i innlegget angående YouTube-profilering; er dette - av SV, og av AP, en planlagt social media-strategi?

Et raskt overblikk over buzz-frekvensen for nevnte to kandidater kan peke i den retning. Et nytt spørsmål reises som konsekvens av det første: Er det slik at Borgen og Gerhardsen er de to (Oslo-)politikerene som klarest har forstått nødvendigheten av å føre valgkamp på internett? Eller er det partikadrene som mobiliserer/mobiliseres i valgkampens innspurt? Om dette trekkes ennå ingen konklusjon.

Det vises to oversikter for YouTube-buzz. Grunnen er at det gjøres separate målinger for hhv. Borgen (m.fl.) og Gerhardsen (m.fl.).

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo II.

For Borgens del observeres en buzz-frekvens kanskje noe høyere enn for Gerhardsen. Hvordan har så omtalefrekvensen utviklet seg i løpet av de siste dagene og ukene?

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

Buzz-trendene viser to ulike utviklingsmønstre:

I Borgens tilfelle er buzzfrekvensen på linje med øvrige kandidater i periodens begynnelse. Deretter observeres en meget sterk økning som starter rundt den 15. august, for så å flate ut f.o.m rundt den 28. august.

Gerhardsens buzz-trend er mye mer stabil; en svak økning observeres i løpet av hele perioden.

For Borgens del viser videre analyser at miljøsaken antakelig er den valgkampsaken som dominerer den omfattende YouTube-buzzen. I Gerhardsens tilfelle er det ikke mulig å påvise hvilken valgkampsak som sterkest sammenhenger med mengden YouTube-buzz.

En lang rekke politikere har presentert valgsnutter på YouTube for å markere sin tilstedeværelse i sosiale medier i løpet av valgkampen, og pressen har kommentert dette ved flere anledninger. At dette er en ny presentasjonsform, og at ikke alle politikere behersker sosiale media, bemerkes av flere. Hvor viktig politikernes tilstedeværelse i sosiale medier er, diskuteres også.

Sosialistisk Venstreparti er, ved siden av Arbeiderpartiet, det mest aktive partiet på YouTube. Det vites ikke om SV sentralt har utformet en YouTube-strategi som vektlegger miljøsaken for å møte yngre velgere med et valgkamptema som antas å fenge disse velgerne, men det kan se slik ut. Miljø (og den nært relaterte termen energi) er i alle fall det politiske nøkkelordet som har høyest frekvens på buzzradaren:

Partibuzz, YouTube. Snapshot, 3. september 2007:

Buzzradar, YouTube. Snapshot, 3. september 2007:

Det ses også ut fra buzzradaren at frekvensen av omtale om SV og miljø har økt sterkt i løpet av perioden som analyseres.

Valgdeltakelsen blant de yngste stemmeberettigede borgerne er lav. I følge Statistisk Sentralbyrå er valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i 2001 og 2005  for 18-21-åringer rundt 55 prosent. Det er ingen betydelig endring i valgdeltakelsen hvis vi sammenlikner tallene for valget i 2001 med valget i 2005.

For den neste aldersgruppen, fra 22-25 år, økte valgdeltakelsen noe fra 2001 til 2005; fra 56 til 63 prosent. Likefullt er valgdeltakelsen for denne gruppen også lav; nesten fire av ti avga ikke stemme ved siste Stortingsvalg.

Videre ses en klar trend; jo eldre borgerne er, dess høyere valgdeltakelse. Hvordan kan så valgdeltakelsen i de yngre kohortene økes? Hvoran engasjere Millenniumgenerasjonen?

Tidligere guvernør i Virginia, Mark Warner drev valgkamp på SecondLife. Han var antakelig den første politiker som sanket stemmer i et virtuelt samfunn. Hvorfor? For millioner av mennesker er SecondLife et foretrukket rom for sosial interaksjon. Blant nevnte millioner finnes en stor andel amerikanske borgere med stemmerett (og en liten, men viktig andel norske borgere med stemmerett). Hvis politikere skal nå ut til folket med sine budskap og samle oppslutning om det politiske partiet de representerer, må politikerne møte folk hvor de er. For hundre år tilbake mobiliserte venstrepartiene arbeiderne til politisk kamp - på fabrikkene. Gjennom arbeiderorganisasjoner. Gjennom tillitsmenn. Hvis de yngste velgerne skal nås holder det ikke å utforme “relevante budskap”. Arenaen for valgkampen må også være relevant.

I Mexico brukes web og sosiale medier for å øke valgdeltakelsen, se for eksempel Tu Rock es Votar (”Your Rock is to Vote”). En annen kampanje rettet mot hispanos er Voto en Blanco - “Stem blankt” (med tilleggsbudskapet “Tienes el poder para mejorar la democracia en Baja California” - Du har makt til å forbedre demokratiet i Baja California). Se også Tu Rock es Votar Concerts og kampanjen på MySpace.

Vil norske politikere oppsøke de yngste stemmeberettigede borgerne på deres egne arenaer, dvs. i sosiale medier, ved valget i 2009? Mest sannsynlig vil en svært begrenset gruppe avant-garde-politikere, antakelig de yngste av dem, forstå at det er nødvendig. Likevel tror jeg at politikere flest - for den saks skyld folk flest - ikke forstår hva Web 2.0-revolusjonen innebærer. Sosiale medier er ikke et alternativ til Playstation 3, et spill eller et data-leketøy; det dreier seg om areneaer hvor folk møtes, blir kjent med andre, hvor man mingler, diskuterer og tilbringer tid. Det gjelder også steder som MySpace og Facebook; stadig flere borgere tilbringer deler av sin fritid sammen med andre mennesker i slike sosiale rom, knytter kontakter, utveksler meninger og danner nettverk. Og her ligger kimen til den nye politiske makten.

Opinionsundersøkelser som presenteres i dagpressen viser at Arbeiderpartiet er det politiske partiet som har den klart største oppslutningen før høstens kommunevalg.

Vises samme tendens ved buzzmålinger i blogger, i øvrige sosiale media og i generelle web-søk?

Under vises omtalefrekvens av Arbeiderpartiet ved målinger av Attentio Blogs (målinger over en måned):

Den relative buzzandelen mellom de tre største partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, gjenspeiler tendensene i opinionsundersøkelsene. To partier viser imidlertid en buzzfrekvens som krever en kommentar; Senterpartiet og Venstre.

Som tidligere nevnt, forklaringen på den relativt sett store mengden omtale om Senterpartiet og Venstre kan kanskje forklares av de alderskohortene som mest sannsynlig dominerer i bloggsfæren: Yngre folk, kanskje mellom 20 og 40 år, og med tyngdepunktet i slutten av tjueårene og begynnelsen av 30-årene. Med andre ord representanter fra to generasjoner; generasjon X og millenniumsgenerasjonen.

Hvorfor omtales så Senterpartiet og Venstre i så høy grad av bloggerne? Kanskje fordi dette er de to partiene som fremstår med den klareste miljøprofilen, og fordi unge mennesker i større grad enn eldre er opptatt av miljø og klima som politiske saker i denne valgkampen, jf. tidligere innlegg i denne bloggen om millenniumsgenerasjonen i USA. 

Hvilke saker har så høy omtalefrekvens i forbindelse med Arbeiderpartiet? Målingen er gjort med MS websøk per 29. august.

“Kultur” har den høyeste omtalefrekvensen - av ukjent grunn. Dette er påvist også i tidligere innlegg på denne bloggen, også for andre partier. Omtalefrekvensen har vært stabil gjennom perioden som måles. Det nest mest omtalte saksfelt etter kultur er “helse”. I dette tilfellet er omtalefrekvensen noe høyere i august enn for målinger i juni. “Økonomi” er det tredje største saksområdet som omtales, omtalen øker også her mot slutten av den perioden som analyseres. Deretter følger “miljø” og “utdanning”, med “eldre” tett innpå. 

Jeg har ingen gode forklaringer på hvorfor kultur omtales i sammenheng med partiene, i dette tilfellet Arbeiderpartiet, med så høy frekvens. Tilsynelatende og ganske enkelt er det slik at kultur omtales mer enn noen av de andre nøkkelordene som benyttes i analysene som presenteres på denne bloggen. Hvorfor vites ikke. Høy frekvens på omtale av helse og økonomi må tolkes i en kontekst for å gi mening; begge termer kan ha sammenheng med f.eks. eldre eller andre sosiale grupper. I fremtiden vil lingvistiske analyser anvendes i buzzanalyser for nettopp å kunne avgjøre i hvilken sammenheng og i hvilken betydning nøkkelord som økonomi anvendes.

Det ser derfor ut til at de sakene som i følge opinionsundersøkelsene opptar velgerne, miljø, skole og eldre, bekreftes ved buzzmålinger - gitt at “økonomi” og “helse” betraktes som relativt nøytrale termer som kan omtales i forbindelse med flere nøkkeltermer. Som sagt, “kultur” er uforklart. “Energi” har også en stor andel omtale; denne termen kan nok betraktes som en “proxy” for miljø, og slik legge omtaletyngde til sistnevnte.

Hva så med buzzmåling på YouTube? Dominerer Arbeiderpartiet også her?

Også på YouTube viser Arbeiderpartiet en klar buzzledelse. Den relative fordelingen er likevel annerledes når andre partier tas i betraktning; SV er en klar nummer to, med Venstre ligger på tredje plass - mange onlineaktivister og -sympatisører, eventuelt detraktører, i disse tilfellene. Overraskende nok er ikke Høyre registrert med buzz på YouTube, og FrP har en lav frekvens sett i forhold til hva som buzzes om partiet i sosiale medier og i generelle websøk.

Til slutt vises et “snapshot” av buzzfordelingen mellom partiene med MS websøk (i dag, 29. august):

Trenden fra øvrige oversikter gjentasi hovedsak. Et unntak fra den generelle tendensen fortjener imidlertid kommentar. Det ser ut til at buzz om KrFs leder Høybråten og mediekommentarene i forbindelse med hans påståtte uheldige lederstil kan ha bidratt til økningen som observeres her. Ellers ses Senterpartiets høye omtalefrekvens på nytt.