Kommunevalget 2007

En snapshot av YouTube-buzz viser at Marianne Borgen (SV) og Rune Gerhardsen (AP) har omtrent samme mengde omtale; for Borgens del antakelig noe høyere buzzfrekvens.

For øvrige listetopper i Oslo er buzzandelen betraktelig lavere, hvilket leder tilbake til spørsmålet jeg stilte i går i innlegget angående YouTube-profilering; er dette - av SV, og av AP, en planlagt social media-strategi?

Et raskt overblikk over buzz-frekvensen for nevnte to kandidater kan peke i den retning. Et nytt spørsmål reises som konsekvens av det første: Er det slik at Borgen og Gerhardsen er de to (Oslo-)politikerene som klarest har forstått nødvendigheten av å føre valgkamp på internett? Eller er det partikadrene som mobiliserer/mobiliseres i valgkampens innspurt? Om dette trekkes ennå ingen konklusjon.

Det vises to oversikter for YouTube-buzz. Grunnen er at det gjøres separate målinger for hhv. Borgen (m.fl.) og Gerhardsen (m.fl.).

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo II.

For Borgens del observeres en buzz-frekvens kanskje noe høyere enn for Gerhardsen. Hvordan har så omtalefrekvensen utviklet seg i løpet av de siste dagene og ukene?

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

Buzz-trendene viser to ulike utviklingsmønstre:

I Borgens tilfelle er buzzfrekvensen på linje med øvrige kandidater i periodens begynnelse. Deretter observeres en meget sterk økning som starter rundt den 15. august, for så å flate ut f.o.m rundt den 28. august.

Gerhardsens buzz-trend er mye mer stabil; en svak økning observeres i løpet av hele perioden.

For Borgens del viser videre analyser at miljøsaken antakelig er den valgkampsaken som dominerer den omfattende YouTube-buzzen. I Gerhardsens tilfelle er det ikke mulig å påvise hvilken valgkampsak som sterkest sammenhenger med mengden YouTube-buzz.

De politiske saker som hver enkelt politiker flagger høyest er til syvende og sist det som avgjør deres popularitet. I tråd med Anders Gjøens tidligere buzz-analyser i forbindelse med det franske valget, reises også her spørsmålet om hvor presis teknologien som anvendes i analysene er når det gjelder 1) å identifisere politiske saker, 2) å kople disse sakene til hver av politikerne som analyseres, og 3) fremvise et solid resultat når man til slutt sammenlikner med de saker viste seg å være avgjørende når velgerne gir sin stemme på valgdagen. I etterkant av valget vil politiske kommentatorer levere sine vurderinger av hvilke saker som var avgjørende for de enkelte partiers og kandidaters oppslutning. Da vil analysene som presenteres her sammenliknes med slike vurderinger, og det lar seg gjøre å trekke konklusjoner om denne teknologiens egnethet til å gi økt innsikt i politiske holdninger blant norske borgere på internett.

De politiske sakene eller temaene som har blitt valgt ut for analyse ble bestemt i god tid før oppstarten av valgkampen. Sakene ble pekt ut både med tanke på allmenn relevans i valgkampen, og ut fra statistiske kriterier. Av hensyn til kontinuitet og konsistens i analysene vil forandringer i de sakene eller temaene som dekkes ikke gjøres.

Her analyseres buzz om listetoppene i politiske partier i Oslo. Målinger for juli og august er sammenliknet i buzz-radaren.