Kommunevalget 2007

I løpet av de siste fire ukene før kommunevalget den 10. september 2007 ble analyser av onlinebuzz om politiske partier, individuelle politikere og politiske saker presentert på denne bloggen. Formålet med analysene var å vurdere i hvilken grad buzz kan forutsi valgutfall, samt å påvise hvilke saksområder partier og politikere assosieres med.

Buzzanalysene påviste korrekt at Arbeiderpartiet ble valgets største parti. Det nest største partiet ble imidlertid ikke FrP, slik buzztrenden antydet, men Høyre. Riktignok var trenden for Høyre positivt økende de siste dagene før valget, men likefullt et godt stykke unna valgutfallet. På en annen side var buzztrenden for FrP økende frem til ca. en til halvannen uke før valget, fulgt av et markant fall, hvorpå det observeres en stagnasjon og en svak oppgang.

Prediksjonen for valgets store taper, SV, var ganske presis. Under hele perioden var buzztrenden meget lav. Imidlertid påvises en svak økning i løpet av de siste dagene før valget, hvilket også var i samsvar med meningsmålingene.

De påviste buzztendensene avviker i enkelte tilfeller fra valgutfallet, og det overrasker ikke. Årsaken er hovedsakelig at bloggere og øvrige produsenter av online-tekster (hovedsakelig nyheter) ikke gjenspeiler befolkningen hva gjelder politiske holdninger; vi har ikke med representative utvalg å gjøre. De tendensene som er påvist gjelder derfor kun for “the online crowd”. Likevel, gitt at det er ganske mange borgere som blogger og produserer online-tekster og “online conversations” vil summen av retningen i deres politiske ytringer nærme seg det som gjelder i den øvrige befolkningen. Derfor: Jo flere bloggere, dess høyere grad av representativitet og større grad av presisjon i påvisningen av tendenser.

For å oppsummere: Anvendelse av buzzanalyser for å påvise sosiale fenomener og predikere utfall - i dette tilfellet utfallet av et politisk valg - er en lovende kvantitativ metode. Bruken av buzzanalyser er også nødvendig: Politisk valgkamp vil i stadig større grad utkjempes på internett. Ved Stortingsvalget i 2009 vil antallet politiske bloggere mest sannsynlig være mye høyere enn i dag, og politikerne og partiene vil være mye mer aktive i ulike sosiale medier. Dette er nye sosiale og politiske fenomener som må påvises og forstås, og buzzmålinger er en lovende metode til slike formål.

Det må legges til at buzzanalyse ennå er en umoden teknologi som må utvikles videre for å øke presisjonen i analysene når de ulike karakteristika ved onlinetekster som er relevante, f.eks. i politiske analyser, skal identifiseres. På en side må retningen på buzzen (sentiments) kunne påvises for å avgjøre om et gitt parti omtales med negative eller positive ord. På en annen side vil man - i alle fall foreløpig - støte på problemet med irrelevans, enten det gjelder negative eller positive termer. Dette påvirker nøyaktigheten i analysene. Man kan påvise en assosiasjon mellom gitte positive ord og et gitt parti, men man kan ikke avgjøre om de positive ordene er direkte relatert til partiet, eller om de anvendes om andre fenomener som er omtalt i teksten. For å løse problemet må det utvikles lingvistiske algoritmer som kan påvise en direkte sammenheng mellom positive og negative termer, og fenomenet vi er interessert i.

Et annet problem er heftet til graden av representativitet ved det utvalget av norske borgere som legges til grunn for analysene. Eller rettere sagt: Vi vet at utvalget, altså bloggere og nyhetstekster i dette tilfellet, ikke er representative utvalg. I tillegg til problemet med representativitet er det også umulig å angi feilmarginer i buzzanalyser, nettopp fordi bloggere og internettekster ikke er tilfeldig trekte representative utvalg fra den generelle befolkningen.

Likefullt, buzzanalysene i løpet av kommunevalgkampen 2007 har påpekt tendenser som i høy grad ble bekreftet av valgutfallet, selv om enkelte tendenser viste seg feilaktige. Skyldes det tilfeldigheter? Det kan vi strengt tatt ikke vite. Det jeg imidlertid antar er at presisjonen i buzzprediksjoner vil øke proporsjonalt med veksten i blogosfæren. Jo flere borgere som diskuterer politikk i sosiale medier, dess høyere blir graden av “the online crowd”s representativitet. Og i tråd med denne utviklingen vil det bli stadig viktigere å påvise og forstå det som skjer i sosiale media når den politiske valgkampen beveger seg inn i virtuelle rom.

Et snapshot av bloggerbuzz om partiene i Bergen viser interessante tendenser: Buzz om AP og SV øker i slutten av perioden som analyseres, mens buzz om Høyre og FrP avtar:

Bloggerbuzz, partier i Bergen, 070907 (måling med AttentioBlogs):

“Dødt løp, Venstre kan avgjøre”, melder NRK den 5. september. Holder buzztrendene vil imidlertid Venstres vippeposisjon elimineres; buzz om dette partiet viser en negativ tendens. Resultatet vil i så fall bli rødt flertall i Bergen.

Flere aviser presenterer i dag ferske meningsmålinger. I VG.no leses at ”Høyre bykser frem, FrP mister oppslutning“. DN.no melder at “Høyre bykser forbi FrP“. VG.no presenterer skolevalget under overskriften det “-Blåser en konservativ vind“, mens Nettavisen.no understreker at “AP fosser fram“.

Sammenfattet: Arbeiderpartiet og Høyre går frem, FrP tilbake.

Hva leses ut av buzzanalyser når det gjelder de siste dagenes utvikling i sosiale medier og nyheter?

Blogger-buzz om partier (måling: AttentioBlogs):

Veksten i buzz om Høyre ses tydelig i den siste perioden av august, og veksten fortsetter inn i september. Arbeiderparti-buzz viser en meget sterkt økende kurve. Det gjør også omtale av FrP.

Venstre holder seg relativt stabilt, mens det for KrF vises en økt buzzfrekvens. Økningen i sistnevntes tilfelle forklares sannsynligvis av de siste dagers pressedekning av partilederens antatt kontroversielle lederstil. SV holder en stabilt svært lav buzzfrekvens.

Enigmaet Senterpartiet - hvis uforklart høye buzzfrekvens har holdt seg høy i lang tid - viser en utflatning i løpet av de siste dagene.

Hva viser så nyhetsbuzz om partiene?

Nyhets-buzz om partier (måling: MoreoverNews):

Økningen i nyhets-buzz om Høyre øker klart i slutten av august og inn i september, hvilket samsvarer med bloggmålingen over. FrP-buzz synker kraftig i samme periode. Arbeiderpartiet viser en sterkt positiv kurve, men med et mindre fall helt i slutten av perioden som måles, dvs. i løpet av de første dagene i september. Senterparti-tendensen viser et fall i løpet av de siste dagene.

Venstre viser også vekst i omtale, det gjør også KrF. Når det gjelder sistnevnte forklares antakelig buzzøkningen - som allerede nevnt over -med økt omtale grunnet pressens skriverier om partilederens antatt kontroversielle lederstil. For SV er buzzomfanget svært lavt, som i bloggmålingen.

En rekke sammenfallende tendenser påvises altså av både blogg- og nyhetsbuzzmålinger. Først og fremst bør økningen i Høyres omtalefrekvens påpekes; buzzmålingene, både i blogger og i nyheter, viser Høyre-veksten før opinionsundersøkelsene fanget opp partiets økte oppslutning. 

Dernest bør Arbeiderpartiets sterke buzz-posisjon nevnes; ingen ting tyder på at partiet vil miste posisjon frem mot valget, selv om det ses en svært liten “krumming” på partiets buzz-akse i grafikken i løpet av de siste par dagene.

Når det gjelder FrP viser blogg-buzz en kontinuerlig og sterk økning i buzzfrekvensen. Nyhetsbuzz viser imidlertid et klart fall, som starter mot slutten av august og som fortsetter inn i september.

Vi står fremfor en valgthriller med to parallelle og svært interessante utviklinger: På en side vokser Høyre - overraskende nok - på meningsmålingene, på en annen side ser det ut til at buzzanalyser har påvist denne trenden før den fanges opp av meningsmålingene. Intriguing…

Hva viser buzz-målinger i blogosfæren, i nyheter og i øvrige social media sammenliknet med mønstre som avdekkes av opinionsundersøkelser som publiseres i pressen i forkant av kommunevalget? Viser omfanget og retningen av buzz trender som avviker fra opinionsundersøkelsene? Hvordan kan eventuelle forskjeller forklares?

I figuren under vises et buzz-snapshot fra i dag, 14. august. Buzz-omfanget relatert til de ulike politiske partiene er påvist med Microsoft websøk, søkene er avgrenset til Norge.

Sammenliknes den relative fordelingen av buzz med en av de ferskeste opinionsundersøkelsene i dagpressen ses flere avvik. Buzz-fordelingen settes her opp mot Kommunebarometeret til TNS Gallup fra 7. august, publisert i Nettavisen.no. Senterpartiet har en overraskende stor andel buzz i forhold til opinionsundersøkelsen; Høyre overrasker med en lavere andel. SV har også en noe lavere andel buzz enn det som meningsmålingen viser til. Arbeiderpartiet, FrP, Venstre og KrF har samme relative fordeling både i buzz-målingen og i opinionsundersøkelsen.

Hvilke trender vises så over tid ved sammenlikning av buzz-omfang og meningsmålinger? I den første av de to figurene under vises buzz-omfang for perioden fra mars måned og frem til i dag 14. august. I partibarometeret i den andre figuren vises oppslutning om partiene i perioden fra januar og frem til begynnelsen av juni. Partibarometeret er publisert på Aftenpostens valgsider. For første del av perioden, frem til ca. 1. mai, viser buzz-målingen variasjon relatert til Arbeiderpartiet, mens partibarometeret viser en stabil oppslutning. Deretter ses et fall i buzz-omfang rett etter 1. mai. Dette sammenfaller med partiets sviktende oppslutning i partibarometeret for samme periode, altså rett etter 1. mai. Frem mot slutten av andre uke i august ses en markant oppgang i buzz-omfang relatert til Arbeiderpartiet, hvilket mest sannsynlig skyldes at sommerferien er i ferd med å avsluttes, kombinert med opsjonsbråket i Hydro og oppmerksomheten som rettes mot det kommende kommunevalget. Økningen gjelder for øvrig for samtlige partier, men mest for Arbeiderpartiet, FrP og Senterpartiet.

Buzz relatert til Fremskrittspartiet viser, etter en relativ stabil periode i mars og april, en økning som topper seg rundt midten av mai. Buzz-omfanget er deretter jevnt, med viser en økning i første uke av august. Senterpartiet har en overraskende stor mengde buzz sammenliknet med partibarometeret. Toppen ligger rundt slutten av mars, er ellers ganske stabil, men tar seg opp i første uke av august. Høyre har et lavt buzz-nivå, og er på linje med SV, Venstre og KrF. For partiet Rødt er omfanget av buzz lik null. I partibarometeret vises en økning i oppslutningen om Høyre i april, og en nedgang fra og med mai. SV, Senterpartiet og Rødt har en svakt økende oppslutning fra mai og fremover, KrF er stabilt, Venstre går noe ned. For de sistnevnte partiene er imidlertid bevegelsene i oppslutning så små at feilmarginene i undersøkelsen tilsier at de kan skyldes tilfeldigheter.

Buzz-målingene over er hentet fra MS websøk. Buzz-omfanget måles imidlertid også med data fra andre kilder. I denne posten vises parti-buzz som er påvist i Moreover news, søk avgrenset til Norge.

Sammenliknet med MS websøk viser Moreover større relative buzz-andeler for Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Sammen med Arbeiderpartiet er de tre partiene svært dominerende i forhold til konkurrentene. Høyre og Venstre har samme relative andel buzz, som for øvrig er meget beskjeden. De øvrige partiene er knapt synlige i buzz-målingen med Moreover.

Hvilke konklusjoner kan trekkes etter disse kjappe sammenlikningene mellom buzz-målinger og opinionsundersøkelsene?

Buzz-målingene og opinionsundersøkelsene sammenfaller i å identifisere Arbeiderpartiet som det største partiet. Fremskrittspartiet er det nest største partiet i begge type målinger, men har en større relativ andel buzz når Moreover er kilde. Det som er overraskende i begge buzz-målingene er først og fremst Senterpartiets store andel buzz. Med MS websøk som kilde har Høyre en noe lavere andel buzz sett i forhold til partiets tyndge på partibarometeret. Moreover gir imidlertid partiet en mye svakere posisjon. For SV er resultatet betydelig svakere i buzz-målingene, både for MS websøk og særlig for Moreover-målingen.

Når det gjelder sammenlikning over tid ses enkelte sammenfall, men også en del avvik. Det kan se ut til at konjunkturene, eller svingningene i buzz-målingene følger et mønster som ikke fanges opp av partibarometeret, og omvendt. Dette kan peke på at buzz-målinger og opinionsundersøkelser til dels avdekker to ulike logikker, men også sammenfaller i å påvise tendenser. Dette skal utdypes i senere poster på denne bloggen. Jeg vil også ganske snart kommentere enkelte definisjonsmessige utfordringer når det gjelder å fange opp valid og reliabel buzz.

Samtidig vil jeg understreke at kommentarer, kritikk og diskusjon av det som presenteres på denne valgbloggen i de kommende ukene frem mot og etter kommunevalget i september er en sine qua non for å drive dette nye valgundersøkelsefeltet fremover.