Kommunevalget 2007

Valgdeltakelsen blant de yngste stemmeberettigede borgerne er lav. I følge Statistisk Sentralbyrå er valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i 2001 og 2005  for 18-21-åringer rundt 55 prosent. Det er ingen betydelig endring i valgdeltakelsen hvis vi sammenlikner tallene for valget i 2001 med valget i 2005.

For den neste aldersgruppen, fra 22-25 år, økte valgdeltakelsen noe fra 2001 til 2005; fra 56 til 63 prosent. Likefullt er valgdeltakelsen for denne gruppen også lav; nesten fire av ti avga ikke stemme ved siste Stortingsvalg.

Videre ses en klar trend; jo eldre borgerne er, dess høyere valgdeltakelse. Hvordan kan så valgdeltakelsen i de yngre kohortene økes? Hvoran engasjere Millenniumgenerasjonen?

Tidligere guvernør i Virginia, Mark Warner drev valgkamp på SecondLife. Han var antakelig den første politiker som sanket stemmer i et virtuelt samfunn. Hvorfor? For millioner av mennesker er SecondLife et foretrukket rom for sosial interaksjon. Blant nevnte millioner finnes en stor andel amerikanske borgere med stemmerett (og en liten, men viktig andel norske borgere med stemmerett). Hvis politikere skal nå ut til folket med sine budskap og samle oppslutning om det politiske partiet de representerer, må politikerne møte folk hvor de er. For hundre år tilbake mobiliserte venstrepartiene arbeiderne til politisk kamp - på fabrikkene. Gjennom arbeiderorganisasjoner. Gjennom tillitsmenn. Hvis de yngste velgerne skal nås holder det ikke å utforme “relevante budskap”. Arenaen for valgkampen må også være relevant.

I Mexico brukes web og sosiale medier for å øke valgdeltakelsen, se for eksempel Tu Rock es Votar (”Your Rock is to Vote”). En annen kampanje rettet mot hispanos er Voto en Blanco - “Stem blankt” (med tilleggsbudskapet “Tienes el poder para mejorar la democracia en Baja California” - Du har makt til å forbedre demokratiet i Baja California). Se også Tu Rock es Votar Concerts og kampanjen på MySpace.

Vil norske politikere oppsøke de yngste stemmeberettigede borgerne på deres egne arenaer, dvs. i sosiale medier, ved valget i 2009? Mest sannsynlig vil en svært begrenset gruppe avant-garde-politikere, antakelig de yngste av dem, forstå at det er nødvendig. Likevel tror jeg at politikere flest - for den saks skyld folk flest - ikke forstår hva Web 2.0-revolusjonen innebærer. Sosiale medier er ikke et alternativ til Playstation 3, et spill eller et data-leketøy; det dreier seg om areneaer hvor folk møtes, blir kjent med andre, hvor man mingler, diskuterer og tilbringer tid. Det gjelder også steder som MySpace og Facebook; stadig flere borgere tilbringer deler av sin fritid sammen med andre mennesker i slike sosiale rom, knytter kontakter, utveksler meninger og danner nettverk. Og her ligger kimen til den nye politiske makten.

Opinionsundersøkelser som presenteres i dagpressen viser at Arbeiderpartiet er det politiske partiet som har den klart største oppslutningen før høstens kommunevalg.

Vises samme tendens ved buzzmålinger i blogger, i øvrige sosiale media og i generelle web-søk?

Under vises omtalefrekvens av Arbeiderpartiet ved målinger av Attentio Blogs (målinger over en måned):

Den relative buzzandelen mellom de tre største partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, gjenspeiler tendensene i opinionsundersøkelsene. To partier viser imidlertid en buzzfrekvens som krever en kommentar; Senterpartiet og Venstre.

Som tidligere nevnt, forklaringen på den relativt sett store mengden omtale om Senterpartiet og Venstre kan kanskje forklares av de alderskohortene som mest sannsynlig dominerer i bloggsfæren: Yngre folk, kanskje mellom 20 og 40 år, og med tyngdepunktet i slutten av tjueårene og begynnelsen av 30-årene. Med andre ord representanter fra to generasjoner; generasjon X og millenniumsgenerasjonen.

Hvorfor omtales så Senterpartiet og Venstre i så høy grad av bloggerne? Kanskje fordi dette er de to partiene som fremstår med den klareste miljøprofilen, og fordi unge mennesker i større grad enn eldre er opptatt av miljø og klima som politiske saker i denne valgkampen, jf. tidligere innlegg i denne bloggen om millenniumsgenerasjonen i USA. 

Hvilke saker har så høy omtalefrekvens i forbindelse med Arbeiderpartiet? Målingen er gjort med MS websøk per 29. august.

“Kultur” har den høyeste omtalefrekvensen - av ukjent grunn. Dette er påvist også i tidligere innlegg på denne bloggen, også for andre partier. Omtalefrekvensen har vært stabil gjennom perioden som måles. Det nest mest omtalte saksfelt etter kultur er “helse”. I dette tilfellet er omtalefrekvensen noe høyere i august enn for målinger i juni. “Økonomi” er det tredje største saksområdet som omtales, omtalen øker også her mot slutten av den perioden som analyseres. Deretter følger “miljø” og “utdanning”, med “eldre” tett innpå. 

Jeg har ingen gode forklaringer på hvorfor kultur omtales i sammenheng med partiene, i dette tilfellet Arbeiderpartiet, med så høy frekvens. Tilsynelatende og ganske enkelt er det slik at kultur omtales mer enn noen av de andre nøkkelordene som benyttes i analysene som presenteres på denne bloggen. Hvorfor vites ikke. Høy frekvens på omtale av helse og økonomi må tolkes i en kontekst for å gi mening; begge termer kan ha sammenheng med f.eks. eldre eller andre sosiale grupper. I fremtiden vil lingvistiske analyser anvendes i buzzanalyser for nettopp å kunne avgjøre i hvilken sammenheng og i hvilken betydning nøkkelord som økonomi anvendes.

Det ser derfor ut til at de sakene som i følge opinionsundersøkelsene opptar velgerne, miljø, skole og eldre, bekreftes ved buzzmålinger - gitt at “økonomi” og “helse” betraktes som relativt nøytrale termer som kan omtales i forbindelse med flere nøkkeltermer. Som sagt, “kultur” er uforklart. “Energi” har også en stor andel omtale; denne termen kan nok betraktes som en “proxy” for miljø, og slik legge omtaletyngde til sistnevnte.

Hva så med buzzmåling på YouTube? Dominerer Arbeiderpartiet også her?

Også på YouTube viser Arbeiderpartiet en klar buzzledelse. Den relative fordelingen er likevel annerledes når andre partier tas i betraktning; SV er en klar nummer to, med Venstre ligger på tredje plass - mange onlineaktivister og -sympatisører, eventuelt detraktører, i disse tilfellene. Overraskende nok er ikke Høyre registrert med buzz på YouTube, og FrP har en lav frekvens sett i forhold til hva som buzzes om partiet i sosiale medier og i generelle websøk.

Til slutt vises et “snapshot” av buzzfordelingen mellom partiene med MS websøk (i dag, 29. august):

Trenden fra øvrige oversikter gjentasi hovedsak. Et unntak fra den generelle tendensen fortjener imidlertid kommentar. Det ser ut til at buzz om KrFs leder Høybråten og mediekommentarene i forbindelse med hans påståtte uheldige lederstil kan ha bidratt til økningen som observeres her. Ellers ses Senterpartiets høye omtalefrekvens på nytt.

Dagbladet Debatt dekket i dag debatten mellom byrådslederkandidatene Erling Lae (Høyre) og Rune Gerhardsen (Arbeiderpartiet), på Blindern. Uavhengig av hvilke saker kandidatene fremhevet i løpet av ordskiftet, vises i dette innlegget hva online-samfunnet skriver om de to. Det tas utgangspunkt i de tre av de fremste kampsakene i dette valget; miljø, eldreomsorg og skole. Ordførerkandidatene Fabian Stang (Høyre) og Nina Bachke (Arbeiderpartiet) er også inkludert i oversiktene.

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007:

Av de tre politiske temaene har miljø og skole høyest omtalefrekvens sammen med henholdsvis Lae og Gerhardsen. De innbyrdes forskjellene er likevel store; buzz om Lae og de to nevnte temaene er nær det dobbelte av påvist omtale for hans motpart fra AP. 

Eldreomsorgen stilles i et annet lys; for Erling Laes del er omtale av temaet halvert, sammenliknet med miljø og skole. For Gerhardsens del er ikke forskjellen så stor som for Lae, men likevel dreier det seg om 30-35 % reduksjon sammenliknet med de to andre store valgkamptemaene.

De neste grafikkene viser utviklingen i buzz over tid for kandidatene og nevnte valgkamptemaer:

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Andelen buzz om miljø og skole relatert til Lae og Gerhardsen viser en stabil avstand i utviklingen over tid. For temaet eldreomsorg ses mer bevegelse. I begynnelsen av perioden påvises noe avstand; Lae omtales i forbindelse med temaet med høyere frekvens enn Gerhardsen. Deretter sammenfaller linjene, for så å på nytt å påvise lavere frekvens i omtale for Gerhardsen, høyere frekvens i omtalen av Lae, men ikke med like stor relativ avstand som i begynnelsen av perioden. Mot slutten av perioden er det en svak tendens til at linjene på nytt konvergerer.

På nytt bekreftes tendensen som er vist i tidligere innlegg, om enn med en viss modifikasjon når det gjelder ett av valgkampsakene: Miljø omtales i mye større grad enn hva meningsmålingene skulle tilsi. Skole har en høy omtalefrekvens, i tråd med hva som forventes. Eldreomsorg er derimot den store buzz-taperen.

Hvis min tidligere milleniumgenerasjonshypotese har noe for seg skulle eldreomsorg ha mye mer omtale. Millenniumere og ”regretful Generation Xers” skal - i allefall hvis vår nasjon følger mønsteret som av enkelte sies å kunne påvises i USA - vektlegge personlig forsakelse, oppofrelse og en viss askese i deres livsførsel. Hvordan står det så til med forsakelsen når det gjelder den norske millenniumsgenerasjonens og X-eres besteforeldre og gamle tanter? Eller er det i større grad det velkjente fenomenet politisk korrekthet vi har med å gjøre? Hvordan forklares den lave mengden buzz om eldreomsorg sammenliknet med miljø og skole? De påviste forskjellene kan selvfølgelig ha sammenheng med denne undersøkelsens definisjoner av politiske saker, men det kan også være slik at en tendens er påvist. Det inviteres til debatt. 

I forrige uke karakteriserte valgforsker Frank Aarebrot Oslo Høyres ordførerkandidat som en “løs kanon på dekk”. Likevel, selv kanoner som ikke er fastskrudd foran skyteskåret kan treffe mål. Buzz om Fabian Stang bekrefter i alle fall at det skrives om ham. Hvorvidt omtalen er positiv eller negativ vites, som nevnt i tidligere innlegg, ennå ikke. I fremtidige analyser vil også retningen i omtalen kunne identifiseres.

Den høyeste omtalefrekvensen omhandler Fabian Stang og miljø. Dernest utmerkes Stangs buzzradar med en høy frekvens på skole skole. Buzzom eldre er relativt lav, og 

både innvandring og samferdsel er politiske tema som ser ut til å ha høyere omtalefrekvens.

Samtlige politiske tema relatert til Fabian Stang blir, om enn i ulik grad, omtalt med høyere frekvens i tiden rundt avsløringen av Oslos tidligere ordfører Per Ditlef-Simonsen. Stang kom da i pressens søkelys, både som medlem av Høyre, og som

 selverklært interimordfører i hovedstaden.Som allerede nevnt, i foreliggende analyser defineres ikke positiv og negativ omtale, kun den totale omtale. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvorvidt den økte omtalen peker i Stangs favør. Kanskje snarere tvert om.

Kultur, miljø og eldre 

Måling av buzz om partiet Høyre og sentrale valgkamptema viser til dels sammenfallende, til dels avvikende mønstre ved sammenlikning av denne type omtale relatert til byene Bergen, Trondheim og Oslo.

På en side viser målingene den samme trenden som ble kommentert i forrige innlegg; innvandring er ikke en sak som velgerne - i denne analysen bloggere, pressen og andre tekstprodusenter på internett - er opptatt av i denne valgkampen. I Bergen påvises ikke engang buzz om Høyre og innvandring.

På en annen side vises, ganske overraskende, at radaren over politisk saksbuzz relatert til Høyre gir høyest utslag på kultur. Det gjelder for både Bergen, Trondheim og Oslo. Leserne av bloggen inviteres til diskusjon av hva grunnene kan være til den høye buzzfrekvensen av kultur og Høyre.

I Trondheim er miljø, økonomi, helse og eldre er temaene som har høyest buzzfrekvens etter kultur. I Bergen følger helse, miljø, økonomi og eldre etter kultur. For Oslos del rangeres, fra andre plass og nedover, helse, økonomi, miljø, utdanning og eldre.

Det er ikke mulig med oppsettet for denne analysen å påvise hva økonomi relateres til i en videre kontekst. Økonomi kan relateres til både kultur, miljø, utdanning og eldre.

Det samme gjelder helse; termen må analyseres i kontekst for å gi mening. Helse kan relateres til eldre, eller til den generelle befolkningen. Likevel, denne type nøkkelord tas med for å vise trender; ved analyser av valg i fremtiden vil definisjonene og spesifikasjonene av politiske saker kunne settes inn i mer presise kontekster.

I alle fall må det kunne sies at både miljø og eldre påvises som politiske saker med høy omtalefrekvens. Når det gjelder skole - det tredje viktige valgkamptemaet, og som er omtalt i et tidligere innlegg - anvendes i denne analysen termen “utdanning”, og det fører til skjevheter i analyseresultatet.

Buzz avdekket med websøk viser at utdanning er viktig valgkampsak. Innvandring langt mindre viktig.

I følge TV2 Nettavisen gir velgerne i denne valgkampen blaffen i innvandring. Kun 3,3 prosent av velgerne mener dette er valgets viktigste sak.

Hva viser omtale av innvandring på internett, både blant bloggere og i øvrige medier?

Frekvensen av omtale av partiene og temaet innvandring viser fra rundt 1500 til 2000 treff for AP, FrP og Høyre. For de øvrige partiene er det relativt sett svært liten omtale relatert til eldreomsorg.

I følge TV2 Nettavisen er eldreomsorg det enkelttema velgerne bryr seg mest om i valgkampen. Frekvensen for dette temaet er mye høyere enn for innvandring; fra rundt 2500 til nesten 7500 treff. I oppsettet av denne buzz-analysen anvendes ikke “eldreomsorg”, men “eldre”. Dette er selvfølgelig en innvending mot analysen, men det antas at de to begrepene i høy grad er overlappende, og at “eldre” derfor kan være en “proxy” for eldreomsorg.

“Skole” er det politiske temaet som følger eldre i viktighet, er i følge TV2 Nettavisen. 16 prosent av velgerne oppgir at skole er den viktigste saken i valgkampen. I oppsettet for denne buzz-målingen benyttes ikke skole som politisk “nøkkelord”, men utdanning. Dette innebærer at analyseresultatene ikke direkte kan sammenliknes, som i tilfellet eldreomsorg og eldre. Likevel tas analysen med for å vise tendenser og for å sammenlikne med eldre og med innvandring. Ca. 5000 til 10000 tekster viser en omtale av de politiske partiene sammen med valgkamptemaet utdanning.

Innvandring, MS websøk, 25. august 2007.

Eldre, MS websøk, 25. august 2007

Utdanning, MS websøk, 25. august 2007

Hva buzzes om Erling Fossen? Gjenspeiler omtale i sosiale medier Oslo Byaksjons fremste kandidats kjernesak, nemlig byutvikling?

Et overblikk Fossens politiske profil i sosiale medier og i generelle tekster (buzzmåling gjort med MS websøk) viser et sterkt utslag på ”byutvikling”. I tillegg viser buzzradaren at Erling Fossen relateres til politiske saker som miljø, skole og i noe mindre grad samferdsel. Sistnevnte henger nært sammen med byutvikling.

På en annen side er lite buzz forbundet med Fossen og temaer som innvandring, barnehage og næringspolitikk.

Radaren viser også at andelen buzz relatert til de ulike politiske temaene er stabil gjennom perioden som analyseres.

Buzz om Senterpartiet på blogger (Attentio blogs) viser en forholdsmessig stor andel omtale, sammenliknet med hva partiets oppslutning i meningsmålingene skulle tilsi. Det samme viser buzz-analyser med MS websøk, altså analyser av alle tekster på internett, inkludert blogger.

Under vises et snap-shot av blogger-buzz om politiske partier pr. 22. august (kilde: Attentio blogs). Merk Senterpartiets andel.

Videre vises utviklingen av blogger-buzz om politiske partier over tid. Merk også her Senterpartiets andel - økningen i omtale er særlig tydelig i mot slutten av ferien og begynnelsen av høstens valgkamp. Ekstremverdien for KrF skyldes mest sannsynlig blogger-buzz om en KrF-politiker som fikk en toppjobb i FN.

Også MS websøk, som registrerer både bloggomtale og andre tekster på internett - som aviser - påviser en stor andel buzz om Senterpartiet. Andelen Senterparti-buzz påvist med MS websøk er ganske lik Attentio blogs.

Buzz-trenden viser en stor økning i omtale for særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fra andre uke i august, hvilket mest sannsynlig forklares med avslutningen av ferien og valgkampstart i media. For øvrige partier er økningen i omtale også tydelig mot slutten av perioden, men den relative andelen omtale er lavere, og buzz-kurvene er slakkere.

Hva kan forklare denne relativt sett store mengden buzz om Senterpartiet - et parti som for to, tre år siden ikke nettopp var en “hype” i blogosfæren og i øvrige online-media?

En hypotese er at Senterpartiet har et klima- og miljøpolitisk budskap som faller i god jord blant bloggerne (og blant journalister og andre som produserer tekster på internett). Grovt sammenfattet kan det dreie seg om at partiets “think globally, act locally”-politikk, som f.eks. understrekningen av viktigheten av økt konsum av lokalt produsert mat i kampen mot global oppvarming, faller i god jord.

I en tidligere post (buzz-radaren vedrørende politiske saker og listetopper i Oslo) vises miljø som en klar vinner blant politiske saker i Oslo. Det kan altså være slik at for bloggere er årets valg mer enn noe annet et miljøvalg. Hvordan kan dette i sin tur begrunnes? Før resonneringen fortsetter legges ennå en hypotese til:

Det være slik at Senterpartiets vektlegging av det lokale, av det nære, av bygder, enkelhet, nøysomhet og - på sett og vis en slags “puritanisme” - er tiltalende blant bloggere. Sammenfattet handler dette om en verdi- og holdningsmessig dreining i retning av disiplin, av en form for puritanisme, av omtanke og forsakelse, til det beste for individ og samfunn. Kanskje i retning av en ny samfunnskontrakt, a la Rousseau. Store tanker - men vi står også overfor store utfordringer når det gjelder klimaendringene og tiltakene som må til for å mildne konsekvensene. Så til underbyggingen av hypotesene.

Min antakelse er at en stor andel av norske bloggere tilhører samme generasjon som amerikanske bloggere; The Millennium Generation, eller Generation Y (født umiddelbart etter Generation X, sent på 70-tallet og på 80- og 90-tallet). Til forskjell fra foregående kyniske og ironiske generasjon - Generation X, som jeg selv tilhører - karakteriseres The Milleniumms - i følge NewPoliticsInstitute.net - av solidaritetstenkning, de viser i større grad omsorg for andre, og er mer villige til å forsake økonomiske interesser for å forhindre en klimakatastrofe.

Jeg støtter meg nå på kvalifisert gjetting for å underbygge overstående: En stor andel norske bloggere er Milleniums. En ytterligere stor andel bloggere er antakelig “regretful Generation Xers”, som har forstått at den kyniske, tilbakelente og ironiske la-det-skure-og-gå-holdningen ikke leder oss frem til et samfunn hvor det store flertall av borgerne kan leve et godt liv. Nøkkelord i denne sammenheng er forsakelse, disiplin, enkelhet, omtanke, langsiktig tenking.

Det gjenstår å teste hypotesen om The Millennium Generation med norske empiriske data, og å kontrastere antakelsene over med valgresultatene og velgerundersøkelser som vil foreligge etter den 10. september. Forhåpentligvis vises analyseresultatene om norske Millenniums i et senere innlegg…

Merk Senterpartiets buzzandel

I foregående analyser, vist her på bloggen, påvises en relativt stor andel buzz om Senterpartiet. Dette er et mønster som også avdekkes når buzzanalysene av de politiske partiene gjøres med Bergen som nøkkelord. En generell trend så langt er altså at mengden buzz om SP er større enn hva oppslutningen om meningsmålinger som presenteres i dagspressen skulle tilsi. En hypotese i forklaringen av SPs relativt store andel buzz er partiets profilering i klima- og miljødebatten. Dette begrunnes i tidligere viste buzzanalyser på bloggen (buzzradar over politiske tema).

Arbeiderpartiet er også dominerende i buzzanalyser av partier og Bergen, men med buzz-data fra Moreover news vises FrP som det dominerende partiet.

I de to første grafikkene under vises buzz om de ulike politiske partiene relatert til Bergen. Data er hentet fra Attentio Blogs (data er aggregert på månedsnivå). Arbeiderpartiet har den klart største andelen buzz, fulgt av FrP og SP som deler andreplassen. Høyre leder knapt foran Venstre, øvrige partier har ganske lave andeler buzz.

Utviklingen i buzz om partiene i løpet av den siste uken, også her målt med data fra Attentio Blogs, viser en ganske sterk økning for Arbeiderpartiet. For øvrige partier er mengden buzz ganske stabil, med unntak for FrP som har en svak økning rundt 15. august.

Buzzdata fra Moreover news reflekterer i noen grad Attentio Blogs, men med markante avvik; med Moreover-data påvises mer buzz om FrP enn om AP. Ellers er andelene buzz fordelt omtrent likt som over. Senterpartiet har en stor andel buzz; Høyre en ganske lav andel.

Ser vi på utviklingen i løpet av den siste uken ses en ganske jevn kurve for FrP, mens AP øker svakt og nærmer seg FrP i slutten av perioden. Buzzandelen om SP er ganske jevn. For øvrige partier er det ingen vesentlige endringer.

Tidlig i valgkampen, i begynnelsen av juni, ble det hevdet at skole, eldre og samferdsel var de tre viktigste sakene i det kommende kommunevalget. I et tidligere innlegg på denne bloggen vises buzz-radar over politiske saker. Et raskt overblikk viser at to temaer dominerer: først miljø, deretter skole. Eldreomsorgen, som av pressen og andre har blitt utnevnt som en av valgkampens viktiste saker, har en mindre dominerende plass. Jeg kommer tilbake til eldreomsorgen i en senere kommentar.

MILJØ

I følge Synovate MMI er miljøsaken den viktigste for nesten 25 % av velgerne når de velger parti. Det ser ut til at bloggere og news-kilder reflekterer denne påvisningen. Under vises buzz om “miljø” relatert til de ulike politiske partiene. Mengden “miljø-buzz” produsert om hvert parti vises både med et snapshot med dato i dag 17. august, og utviklingen over tid:

Arbeiderpartiet og Venstre leder an, med Senterpartiet på en god tredjeplass. Jeg tror det er viktig å merke Senterpartiets plassering; i andre buzz-oversikter på denne bloggen får partiet en høy rangering. Dette kan skyldes at a) borgere som deltar i social media og dagspressen er svært opptatt av miljøpolitikk og konsekvensene av klimaendringer, og b) Senterpartiet har klart å presentere en klar og - i manges mening - en god miljøpolitikk, og at derfor c) har Senterpartiets politikk god klangbunn blant internettbrukere, enten det gjelder privatpersoner eller pressen.

UTDANNING

I neste grafikk vises buzz om utdanning. Før jeg kommenterer variasjonen i buzz relatert til dette politiske temaet trengs en kommentar: Buzz om “skole” måles i henhold til individuelle kandidater, buzz om “utdanning” måles i henhold til partier. Sammenlikning av mengden buzz mellom de to termene, og mellom henholdsvis partier og kandidater, vil derfor nødvendigvis implisere noen grad av inkonsistens. Likevel, skole og utdanning er to sider av samme sak; kanskje vil førstnevnte handle mer om grunnskolen, sistnevnte om utdanning etter videregående skole, altså høyere utdanning. I sum vil derfor antakelig begge termer være ganske samstemte når det gjelder buzz om partiene og deres fremste kandidater (i Oslo) angående skole/utdanningspolitikk.

Langsiktig buzz-trend, miljø:

Det bemerkes at buzz om Arbeiderpartiet og miljø har avtatt sterkt i løpet av perioden som analyseres. Hva skyldes endringen?

Langsiktig buzz-trend, utdanning: