Hvordan øke valgdeltakelsen? Valgkamp i SecondLife!
Thursday, August 30th, 2007Valgdeltakelsen blant de yngste stemmeberettigede borgerne er lav. I følge Statistisk Sentralbyrå er valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i 2001 og 2005 for 18-21-åringer rundt 55 prosent. Det er ingen betydelig endring i valgdeltakelsen hvis vi sammenlikner tallene for valget i 2001 med valget i 2005.
For den neste aldersgruppen, fra 22-25 år, økte valgdeltakelsen noe fra 2001 til 2005; fra 56 til 63 prosent. Likefullt er valgdeltakelsen for denne gruppen også lav; nesten fire av ti avga ikke stemme ved siste Stortingsvalg.
Videre ses en klar trend; jo eldre borgerne er, dess høyere valgdeltakelse. Hvordan kan så valgdeltakelsen i de yngre kohortene økes? Hvoran engasjere Millenniumgenerasjonen?
Tidligere guvernør i Virginia, Mark Warner drev valgkamp på SecondLife. Han var antakelig den første politiker som sanket stemmer i et virtuelt samfunn. Hvorfor? For millioner av mennesker er SecondLife et foretrukket rom for sosial interaksjon. Blant nevnte millioner finnes en stor andel amerikanske borgere med stemmerett (og en liten, men viktig andel norske borgere med stemmerett). Hvis politikere skal nå ut til folket med sine budskap og samle oppslutning om det politiske partiet de representerer, må politikerne møte folk hvor de er. For hundre år tilbake mobiliserte venstrepartiene arbeiderne til politisk kamp - på fabrikkene. Gjennom arbeiderorganisasjoner. Gjennom tillitsmenn. Hvis de yngste velgerne skal nås holder det ikke å utforme “relevante budskap”. Arenaen for valgkampen må også være relevant.
I Mexico brukes web og sosiale medier for å øke valgdeltakelsen, se for eksempel Tu Rock es Votar (”Your Rock is to Vote”). En annen kampanje rettet mot hispanos er Voto en Blanco - “Stem blankt” (med tilleggsbudskapet “Tienes el poder para mejorar la democracia en Baja California” - Du har makt til å forbedre demokratiet i Baja California). Se også Tu Rock es Votar Concerts og kampanjen på MySpace.
Vil norske politikere oppsøke de yngste stemmeberettigede borgerne på deres egne arenaer, dvs. i sosiale medier, ved valget i 2009? Mest sannsynlig vil en svært begrenset gruppe avant-garde-politikere, antakelig de yngste av dem, forstå at det er nødvendig. Likevel tror jeg at politikere flest - for den saks skyld folk flest - ikke forstår hva Web 2.0-revolusjonen innebærer. Sosiale medier er ikke et alternativ til Playstation 3, et spill eller et data-leketøy; det dreier seg om areneaer hvor folk møtes, blir kjent med andre, hvor man mingler, diskuterer og tilbringer tid. Det gjelder også steder som MySpace og Facebook; stadig flere borgere tilbringer deler av sin fritid sammen med andre mennesker i slike sosiale rom, knytter kontakter, utveksler meninger og danner nettverk. Og her ligger kimen til den nye politiske makten.































