Oppsummering etter valget: I hvilken grad ble politiske trender påvist av blogger-buzz?
Tuesday, September 25th, 2007I løpet av de siste fire ukene før kommunevalget den 10. september 2007 ble analyser av onlinebuzz om politiske partier, individuelle politikere og politiske saker presentert på denne bloggen. Formålet med analysene var å vurdere i hvilken grad buzz kan forutsi valgutfall, samt å påvise hvilke saksområder partier og politikere assosieres med.
Buzzanalysene påviste korrekt at Arbeiderpartiet ble valgets største parti. Det nest største partiet ble imidlertid ikke FrP, slik buzztrenden antydet, men Høyre. Riktignok var trenden for Høyre positivt økende de siste dagene før valget, men likefullt et godt stykke unna valgutfallet. På en annen side var buzztrenden for FrP økende frem til ca. en til halvannen uke før valget, fulgt av et markant fall, hvorpå det observeres en stagnasjon og en svak oppgang.
Prediksjonen for valgets store taper, SV, var ganske presis. Under hele perioden var buzztrenden meget lav. Imidlertid påvises en svak økning i løpet av de siste dagene før valget, hvilket også var i samsvar med meningsmålingene.
De påviste buzztendensene avviker i enkelte tilfeller fra valgutfallet, og det overrasker ikke. Årsaken er hovedsakelig at bloggere og øvrige produsenter av online-tekster (hovedsakelig nyheter) ikke gjenspeiler befolkningen hva gjelder politiske holdninger; vi har ikke med representative utvalg å gjøre. De tendensene som er påvist gjelder derfor kun for “the online crowd”. Likevel, gitt at det er ganske mange borgere som blogger og produserer online-tekster og “online conversations” vil summen av retningen i deres politiske ytringer nærme seg det som gjelder i den øvrige befolkningen. Derfor: Jo flere bloggere, dess høyere grad av representativitet og større grad av presisjon i påvisningen av tendenser.
For å oppsummere: Anvendelse av buzzanalyser for å påvise sosiale fenomener og predikere utfall - i dette tilfellet utfallet av et politisk valg - er en lovende kvantitativ metode. Bruken av buzzanalyser er også nødvendig: Politisk valgkamp vil i stadig større grad utkjempes på internett. Ved Stortingsvalget i 2009 vil antallet politiske bloggere mest sannsynlig være mye høyere enn i dag, og politikerne og partiene vil være mye mer aktive i ulike sosiale medier. Dette er nye sosiale og politiske fenomener som må påvises og forstås, og buzzmålinger er en lovende metode til slike formål.
Det må legges til at buzzanalyse ennå er en umoden teknologi som må utvikles videre for å øke presisjonen i analysene når de ulike karakteristika ved onlinetekster som er relevante, f.eks. i politiske analyser, skal identifiseres. På en side må retningen på buzzen (sentiments) kunne påvises for å avgjøre om et gitt parti omtales med negative eller positive ord. På en annen side vil man - i alle fall foreløpig - støte på problemet med irrelevans, enten det gjelder negative eller positive termer. Dette påvirker nøyaktigheten i analysene. Man kan påvise en assosiasjon mellom gitte positive ord og et gitt parti, men man kan ikke avgjøre om de positive ordene er direkte relatert til partiet, eller om de anvendes om andre fenomener som er omtalt i teksten. For å løse problemet må det utvikles lingvistiske algoritmer som kan påvise en direkte sammenheng mellom positive og negative termer, og fenomenet vi er interessert i.
Et annet problem er heftet til graden av representativitet ved det utvalget av norske borgere som legges til grunn for analysene. Eller rettere sagt: Vi vet at utvalget, altså bloggere og nyhetstekster i dette tilfellet, ikke er representative utvalg. I tillegg til problemet med representativitet er det også umulig å angi feilmarginer i buzzanalyser, nettopp fordi bloggere og internettekster ikke er tilfeldig trekte representative utvalg fra den generelle befolkningen.
Likefullt, buzzanalysene i løpet av kommunevalgkampen 2007 har påpekt tendenser som i høy grad ble bekreftet av valgutfallet, selv om enkelte tendenser viste seg feilaktige. Skyldes det tilfeldigheter? Det kan vi strengt tatt ikke vite. Det jeg imidlertid antar er at presisjonen i buzzprediksjoner vil øke proporsjonalt med veksten i blogosfæren. Jo flere borgere som diskuterer politikk i sosiale medier, dess høyere blir graden av “the online crowd”s representativitet. Og i tråd med denne utviklingen vil det bli stadig viktigere å påvise og forstå det som skjer i sosiale media når den politiske valgkampen beveger seg inn i virtuelle rom.
