Kommunevalget 2007

Et snapshot av blogger-buzz om de politiske partiene og Trondheim i dag, 7. september, viser at Arbeiderpartiet er en klar vinner. Dernest påvises mest buzz om FrP. Dette samsvarer med to opinionsundersøkelser på landsnivå presentert i henholdsvis Aftenposten.no og Nettavisen.no i dag.

Blogger-buzz om politiske partier og Trondheim, 7. september 2007 (måling med AttentioBlogs):

Imidlertid vises interessante buzztendenser for partiene i Trondheim, som til dels avviker, til dels sammenfaller, med opinionsundersøkelsene.

For Arbeiderpartiet vises en stabil buzztrend i Trondheims tilfelle. Det vil derfor, ut fra antakelsen at bloggere representerer “the wisdom of crowds”, kunne påstås at AP i Trondheim vil oppnå et valgresultat i tråd med det som forventes i følge Aftenposten.no: Et knallvalg.

For FrP observeres imidlertid et markant fall i buzz-frekvensen. Dette kan betraktes som et sammenfall med uttalelsen til valgforsker og professor ved NTNU Anders Todal Jenssen om at FrP-bølgen har ikke nådd Trondheim.

Hva er så trenden for Høyre? I et nylig innlegg på denne bloggen påvises en påfallende buzz-vekst for Høyre i blogg-søk. For Trondheim påvises imidlertid ikke denne trenden; det ses heller en jevn, moderat vekst for Høyre fra omtrent den 15. august. Hvilket valgutfall kan så forventes for Høyre? Det er mulig, i tråd med tendensen i tidsserien under, at Høyres oppslutning vil forbli stabil frem til valget på søndag og mandag. I et slikt tilfelle kan det til slutt ende med at Høyre blir større enn FrP i Trondheim, gitt FrPs markante fall i slutten av perioden.   

Enigmaet i disse to buzzmålingene er nok en gang Senterpartiet. Hvorfor blogges det så mye om SP?

Vel, en forklaring kunne være at SP nå er et regjeringsparti, og derfor vil dette relativt sett lille partiet bli omtalt i høyere grad enn andre små partier som ikke er i regjeringsposisjon, som for eksempel KrF.

En slik forklaring vil ved nærmere ettersyn antakeligvis ikke holde vann: Hva så med Sosialistisk Venstreparti, som også er et parti med en relativt sett beskjeden oppslutning - i alle fall sett i forhold til AP, FrP og Høyre -og som også er i regjeringsposisjon?

SV-buzzen er høyst beskjeden, til og med lavere enn KrF-buzz. Jeg vil vel også påstå at SV utfolder seg mer i konvensjonelle media, som i TV og i den trykkede presse, enn SP, og at det av den grunn kunne antas at buzz om SV ville være mer frekvent. Hvilket altså ikke er tilfelle, hverken i blogg-målinger eller i generelle websøk.

Vi venter derfor i uutholdelig spenning på valgresultetene mandag kveld, og på de påfølgende valganalysene: Hvorfor i alle dager er buzz om SP så frekvent? Er partiet valgets store vinner, eller er SP en blogger-favoritt, hvilket vil reise spørsmål om generasjon Ys (og reformerte Xeres) politiske og ideologiske preferanser.

Flere aviser presenterer i dag ferske meningsmålinger. I VG.no leses at ”Høyre bykser frem, FrP mister oppslutning“. DN.no melder at “Høyre bykser forbi FrP“. VG.no presenterer skolevalget under overskriften det “-Blåser en konservativ vind“, mens Nettavisen.no understreker at “AP fosser fram“.

Sammenfattet: Arbeiderpartiet og Høyre går frem, FrP tilbake.

Hva leses ut av buzzanalyser når det gjelder de siste dagenes utvikling i sosiale medier og nyheter?

Blogger-buzz om partier (måling: AttentioBlogs):

Veksten i buzz om Høyre ses tydelig i den siste perioden av august, og veksten fortsetter inn i september. Arbeiderparti-buzz viser en meget sterkt økende kurve. Det gjør også omtale av FrP.

Venstre holder seg relativt stabilt, mens det for KrF vises en økt buzzfrekvens. Økningen i sistnevntes tilfelle forklares sannsynligvis av de siste dagers pressedekning av partilederens antatt kontroversielle lederstil. SV holder en stabilt svært lav buzzfrekvens.

Enigmaet Senterpartiet - hvis uforklart høye buzzfrekvens har holdt seg høy i lang tid - viser en utflatning i løpet av de siste dagene.

Hva viser så nyhetsbuzz om partiene?

Nyhets-buzz om partier (måling: MoreoverNews):

Økningen i nyhets-buzz om Høyre øker klart i slutten av august og inn i september, hvilket samsvarer med bloggmålingen over. FrP-buzz synker kraftig i samme periode. Arbeiderpartiet viser en sterkt positiv kurve, men med et mindre fall helt i slutten av perioden som måles, dvs. i løpet av de første dagene i september. Senterparti-tendensen viser et fall i løpet av de siste dagene.

Venstre viser også vekst i omtale, det gjør også KrF. Når det gjelder sistnevnte forklares antakelig buzzøkningen - som allerede nevnt over -med økt omtale grunnet pressens skriverier om partilederens antatt kontroversielle lederstil. For SV er buzzomfanget svært lavt, som i bloggmålingen.

En rekke sammenfallende tendenser påvises altså av både blogg- og nyhetsbuzzmålinger. Først og fremst bør økningen i Høyres omtalefrekvens påpekes; buzzmålingene, både i blogger og i nyheter, viser Høyre-veksten før opinionsundersøkelsene fanget opp partiets økte oppslutning. 

Dernest bør Arbeiderpartiets sterke buzz-posisjon nevnes; ingen ting tyder på at partiet vil miste posisjon frem mot valget, selv om det ses en svært liten “krumming” på partiets buzz-akse i grafikken i løpet av de siste par dagene.

Når det gjelder FrP viser blogg-buzz en kontinuerlig og sterk økning i buzzfrekvensen. Nyhetsbuzz viser imidlertid et klart fall, som starter mot slutten av august og som fortsetter inn i september.

Vi står fremfor en valgthriller med to parallelle og svært interessante utviklinger: På en side vokser Høyre - overraskende nok - på meningsmålingene, på en annen side ser det ut til at buzzanalyser har påvist denne trenden før den fanges opp av meningsmålingene. Intriguing…

En snapshot av YouTube-buzz viser at Marianne Borgen (SV) og Rune Gerhardsen (AP) har omtrent samme mengde omtale; for Borgens del antakelig noe høyere buzzfrekvens.

For øvrige listetopper i Oslo er buzzandelen betraktelig lavere, hvilket leder tilbake til spørsmålet jeg stilte i går i innlegget angående YouTube-profilering; er dette - av SV, og av AP, en planlagt social media-strategi?

Et raskt overblikk over buzz-frekvensen for nevnte to kandidater kan peke i den retning. Et nytt spørsmål reises som konsekvens av det første: Er det slik at Borgen og Gerhardsen er de to (Oslo-)politikerene som klarest har forstått nødvendigheten av å føre valgkamp på internett? Eller er det partikadrene som mobiliserer/mobiliseres i valgkampens innspurt? Om dette trekkes ennå ingen konklusjon.

Det vises to oversikter for YouTube-buzz. Grunnen er at det gjøres separate målinger for hhv. Borgen (m.fl.) og Gerhardsen (m.fl.).

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, snapshot 5. september, listetopper Oslo II.

For Borgens del observeres en buzz-frekvens kanskje noe høyere enn for Gerhardsen. Hvordan har så omtalefrekvensen utviklet seg i løpet av de siste dagene og ukene?

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

YouTube-buzz, trend, listetopper Oslo I.

Buzz-trendene viser to ulike utviklingsmønstre:

I Borgens tilfelle er buzzfrekvensen på linje med øvrige kandidater i periodens begynnelse. Deretter observeres en meget sterk økning som starter rundt den 15. august, for så å flate ut f.o.m rundt den 28. august.

Gerhardsens buzz-trend er mye mer stabil; en svak økning observeres i løpet av hele perioden.

For Borgens del viser videre analyser at miljøsaken antakelig er den valgkampsaken som dominerer den omfattende YouTube-buzzen. I Gerhardsens tilfelle er det ikke mulig å påvise hvilken valgkampsak som sterkest sammenhenger med mengden YouTube-buzz.

En lang rekke politikere har presentert valgsnutter på YouTube for å markere sin tilstedeværelse i sosiale medier i løpet av valgkampen, og pressen har kommentert dette ved flere anledninger. At dette er en ny presentasjonsform, og at ikke alle politikere behersker sosiale media, bemerkes av flere. Hvor viktig politikernes tilstedeværelse i sosiale medier er, diskuteres også.

Sosialistisk Venstreparti er, ved siden av Arbeiderpartiet, det mest aktive partiet på YouTube. Det vites ikke om SV sentralt har utformet en YouTube-strategi som vektlegger miljøsaken for å møte yngre velgere med et valgkamptema som antas å fenge disse velgerne, men det kan se slik ut. Miljø (og den nært relaterte termen energi) er i alle fall det politiske nøkkelordet som har høyest frekvens på buzzradaren:

Partibuzz, YouTube. Snapshot, 3. september 2007:

Buzzradar, YouTube. Snapshot, 3. september 2007:

Det ses også ut fra buzzradaren at frekvensen av omtale om SV og miljø har økt sterkt i løpet av perioden som analyseres.

I følge trender påvist i tidligere analyser vist her på bloggen, og i henhold til hva opinionsundersøkelsene har avdekket i den generelle befolkningen, er de viktigste valgkampsakene i kommunevalget 2007 miljø, eldreomsorg og skole.

Man kan da anta at den politikeren som har høyest buzzscore (eller i størst grad har maktet å vise eierskap overfor disse valgkampsakene i massemedia) på disse valgkamptemaene med stor sannsynlighet vil bli en valgvinner.

Tidligere på denne bloggen har Erling Folkvord (Rødt/RV) ledet i generelle buzzmålinger. Nå er Fabian Stang (Høyre) den klare vinneren. Under vises analyser av listetopper i Oslo og de viktigste valgkampsakene:

Buzzanalyse av “eldreomsorg” og listetopper i Oslo, MS websøk, 3. september 2007:

Omtale av Fabian Stang og valgkamptemaet “eldreomsorg” er betraktelig mer omfattende enn det som er tilfellet for Erling Folkvord. De andre kandidatene har mye lavere buzzomfang.

Hva så med neste valgkampsak, miljø?

Buzzanalyse av “miljø” og listetopper i Oslo, MS websøk, 3. september 2007:

Også når det gjelder “miljø” ligger Fabian Stang foran Erling Folkvord. De neste to kandidatene i oversikten er representantene fra to partier som ofte profileres som “miljøpartier”, Venstre og SV. Begge kandidater ligger godt tilbake for de to ledende listetoppene.

Den neste store valgkampsaken som presenteres er skole. Vises også i dette tilfelle en tendens som favoriserer Fabian Stang?

Buzzanalyse av “skole” og listetopper i Oslo, MS websøk, 3. september 2007:

Også for “skole” vises en klar ledelse for Fabian Stang.

Hva er så trenden i buzzomfanget og -retningen løpet av de siste ukene for Stang?

Buzzradar, sentrale valgkampsaker og Fabian Stang, MS websøk, 3. september 2007:

Et snapshot med buzzradaren viser en sterk relativ økning i omtaleomfanget for skole og eldreomsorg. Også når det gjelder innvandring påvises noe økning i omfanget i omtale.

Utviklingen i omfanget og retningen av politisk saksbuzz viser et mer nyansert bilde:

Buzzradar, trend, sentrale valgkampsaker og Fabian Stang, MS websøk, 3. september 2007:

“Miljø”, som i  begynnelsen av perioden var den saken som viste høyest frekvens i forbindelse med Fabian Stang, har blitt overgått av en bemerkelsesverdig økning i frekvensen av “skole” i slutten av perioden. “Eldreomsorg” viser en svak nedgang i løpet av de siste dagene.

Skal man så være valgkamprådgiver for Fabian Stang er stalltipset å satse på en mer aggressiv mediekampanje når det gjelder eldreomsorg. Som nevnt i forrige innlegg her på bloggen, “eldre” er det valgkamptemaet som går inn i den siste uken før valget med klart stigende buzzfrekvens.

Øyeblikksbildet rett i forkant av valgkampens siste uke er altså klar hva gjelder Oslo: Fabian Stang ligger an til å bli valgets store favoritt. I alle fall er det hva “the wisdom of the online crowds” viser…

Tidligere har jeg vist omtalefrekvens av en rekke valgkampsaker på denne bloggen. Miljø er fortsatt den ledende saken.

Buzzanalyse av “miljø”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

En rask og omtrentelig beregning viser et gjennomsnitt på rundt 7-7500 treff. Neste analyse viser frekvens for “eldre” og de ulike politiske partiene:

Buzzanalyse av “eldre”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

Et omtrentelig gjennomsnitt ligger på rundt 5000 treff, lavere enn frekvensen av “miljø”. Neste politiske tema som vises er utdanning:

Buzzanalyse av “utdanning”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

Gjennomsnittet ser ut til å ligge like under “utdanning”. Sammenliknet med tidligere analyser ser det ut til at eldre er i ferd med å ta igjen utdanning i viktighet: Kan det være slik at eldre har blitt et viktigere valgkamptema i løpet av den siste tiden?

Buzzanalyse, trend, av “eldre”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

For nær sagt alle partier viser “eldre” en sterk økning i løpet av de siste dagene. Merk også mengden buzz relatert til Fremskrittspartiet og Senterpartiet; førstnevnte ligger like under Arbeiderpartiet mot slutten av perioden.

Sammenliknet med “eldre” viser “utdanning” en noe slakkere generell trend, selv om dette temaet også viser en sterk vekst for enkelte partier:

Buzzanalyse, trend, av “utdanning”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

Frekvensøkningen mot slutten av perioden som analyseres er sterkest for Arbeiderpartiet, FrP og SP. Dette gjenspeiler tendensen for “eldre”, men i tilfellet “utdanning” er avstanden mellom Arbeiderpartiet og de to nevnte partiene mye større.

Hva er så trenden for det tredje store valgkamptemaet, miljø?

Buzzanalyse, trend, av “miljø”, relatert til politiske partier. Analyse pr. 3. september 2007 med MS websøk:

Det vises en nedgang i mengden buzz om “miljø” relatert til Arbeiderpartiet. For Venstre er trenden stabil. For FrP og SP vises oppgang mot slutten av perioden, og Høyre gjør et overraskende hopp.

Tendensen over tid viser altså at frekvensen av omtale av valgkampsaken “miljø” varierer en del, avhengig av hvilket parti man ser på. Dette valgkamptemaet holder generelt en høy frekvens, men kan, i løpet av valgkampens siste uke, bli mindre dominerende i forhold til “eldre” og “utdanning”.

Valgdeltakelsen blant de yngste stemmeberettigede borgerne er lav. I følge Statistisk Sentralbyrå er valgdeltakelsen ved Stortingsvalgene i 2001 og 2005  for 18-21-åringer rundt 55 prosent. Det er ingen betydelig endring i valgdeltakelsen hvis vi sammenlikner tallene for valget i 2001 med valget i 2005.

For den neste aldersgruppen, fra 22-25 år, økte valgdeltakelsen noe fra 2001 til 2005; fra 56 til 63 prosent. Likefullt er valgdeltakelsen for denne gruppen også lav; nesten fire av ti avga ikke stemme ved siste Stortingsvalg.

Videre ses en klar trend; jo eldre borgerne er, dess høyere valgdeltakelse. Hvordan kan så valgdeltakelsen i de yngre kohortene økes? Hvoran engasjere Millenniumgenerasjonen?

Tidligere guvernør i Virginia, Mark Warner drev valgkamp på SecondLife. Han var antakelig den første politiker som sanket stemmer i et virtuelt samfunn. Hvorfor? For millioner av mennesker er SecondLife et foretrukket rom for sosial interaksjon. Blant nevnte millioner finnes en stor andel amerikanske borgere med stemmerett (og en liten, men viktig andel norske borgere med stemmerett). Hvis politikere skal nå ut til folket med sine budskap og samle oppslutning om det politiske partiet de representerer, må politikerne møte folk hvor de er. For hundre år tilbake mobiliserte venstrepartiene arbeiderne til politisk kamp - på fabrikkene. Gjennom arbeiderorganisasjoner. Gjennom tillitsmenn. Hvis de yngste velgerne skal nås holder det ikke å utforme “relevante budskap”. Arenaen for valgkampen må også være relevant.

I Mexico brukes web og sosiale medier for å øke valgdeltakelsen, se for eksempel Tu Rock es Votar (”Your Rock is to Vote”). En annen kampanje rettet mot hispanos er Voto en Blanco - “Stem blankt” (med tilleggsbudskapet “Tienes el poder para mejorar la democracia en Baja California” - Du har makt til å forbedre demokratiet i Baja California). Se også Tu Rock es Votar Concerts og kampanjen på MySpace.

Vil norske politikere oppsøke de yngste stemmeberettigede borgerne på deres egne arenaer, dvs. i sosiale medier, ved valget i 2009? Mest sannsynlig vil en svært begrenset gruppe avant-garde-politikere, antakelig de yngste av dem, forstå at det er nødvendig. Likevel tror jeg at politikere flest - for den saks skyld folk flest - ikke forstår hva Web 2.0-revolusjonen innebærer. Sosiale medier er ikke et alternativ til Playstation 3, et spill eller et data-leketøy; det dreier seg om areneaer hvor folk møtes, blir kjent med andre, hvor man mingler, diskuterer og tilbringer tid. Det gjelder også steder som MySpace og Facebook; stadig flere borgere tilbringer deler av sin fritid sammen med andre mennesker i slike sosiale rom, knytter kontakter, utveksler meninger og danner nettverk. Og her ligger kimen til den nye politiske makten.

Opinionsundersøkelser som presenteres i dagpressen viser at Arbeiderpartiet er det politiske partiet som har den klart største oppslutningen før høstens kommunevalg.

Vises samme tendens ved buzzmålinger i blogger, i øvrige sosiale media og i generelle web-søk?

Under vises omtalefrekvens av Arbeiderpartiet ved målinger av Attentio Blogs (målinger over en måned):

Den relative buzzandelen mellom de tre største partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, gjenspeiler tendensene i opinionsundersøkelsene. To partier viser imidlertid en buzzfrekvens som krever en kommentar; Senterpartiet og Venstre.

Som tidligere nevnt, forklaringen på den relativt sett store mengden omtale om Senterpartiet og Venstre kan kanskje forklares av de alderskohortene som mest sannsynlig dominerer i bloggsfæren: Yngre folk, kanskje mellom 20 og 40 år, og med tyngdepunktet i slutten av tjueårene og begynnelsen av 30-årene. Med andre ord representanter fra to generasjoner; generasjon X og millenniumsgenerasjonen.

Hvorfor omtales så Senterpartiet og Venstre i så høy grad av bloggerne? Kanskje fordi dette er de to partiene som fremstår med den klareste miljøprofilen, og fordi unge mennesker i større grad enn eldre er opptatt av miljø og klima som politiske saker i denne valgkampen, jf. tidligere innlegg i denne bloggen om millenniumsgenerasjonen i USA. 

Hvilke saker har så høy omtalefrekvens i forbindelse med Arbeiderpartiet? Målingen er gjort med MS websøk per 29. august.

“Kultur” har den høyeste omtalefrekvensen - av ukjent grunn. Dette er påvist også i tidligere innlegg på denne bloggen, også for andre partier. Omtalefrekvensen har vært stabil gjennom perioden som måles. Det nest mest omtalte saksfelt etter kultur er “helse”. I dette tilfellet er omtalefrekvensen noe høyere i august enn for målinger i juni. “Økonomi” er det tredje største saksområdet som omtales, omtalen øker også her mot slutten av den perioden som analyseres. Deretter følger “miljø” og “utdanning”, med “eldre” tett innpå. 

Jeg har ingen gode forklaringer på hvorfor kultur omtales i sammenheng med partiene, i dette tilfellet Arbeiderpartiet, med så høy frekvens. Tilsynelatende og ganske enkelt er det slik at kultur omtales mer enn noen av de andre nøkkelordene som benyttes i analysene som presenteres på denne bloggen. Hvorfor vites ikke. Høy frekvens på omtale av helse og økonomi må tolkes i en kontekst for å gi mening; begge termer kan ha sammenheng med f.eks. eldre eller andre sosiale grupper. I fremtiden vil lingvistiske analyser anvendes i buzzanalyser for nettopp å kunne avgjøre i hvilken sammenheng og i hvilken betydning nøkkelord som økonomi anvendes.

Det ser derfor ut til at de sakene som i følge opinionsundersøkelsene opptar velgerne, miljø, skole og eldre, bekreftes ved buzzmålinger - gitt at “økonomi” og “helse” betraktes som relativt nøytrale termer som kan omtales i forbindelse med flere nøkkeltermer. Som sagt, “kultur” er uforklart. “Energi” har også en stor andel omtale; denne termen kan nok betraktes som en “proxy” for miljø, og slik legge omtaletyngde til sistnevnte.

Hva så med buzzmåling på YouTube? Dominerer Arbeiderpartiet også her?

Også på YouTube viser Arbeiderpartiet en klar buzzledelse. Den relative fordelingen er likevel annerledes når andre partier tas i betraktning; SV er en klar nummer to, med Venstre ligger på tredje plass - mange onlineaktivister og -sympatisører, eventuelt detraktører, i disse tilfellene. Overraskende nok er ikke Høyre registrert med buzz på YouTube, og FrP har en lav frekvens sett i forhold til hva som buzzes om partiet i sosiale medier og i generelle websøk.

Til slutt vises et “snapshot” av buzzfordelingen mellom partiene med MS websøk (i dag, 29. august):

Trenden fra øvrige oversikter gjentasi hovedsak. Et unntak fra den generelle tendensen fortjener imidlertid kommentar. Det ser ut til at buzz om KrFs leder Høybråten og mediekommentarene i forbindelse med hans påståtte uheldige lederstil kan ha bidratt til økningen som observeres her. Ellers ses Senterpartiets høye omtalefrekvens på nytt.

Dagbladet Debatt dekket i dag debatten mellom byrådslederkandidatene Erling Lae (Høyre) og Rune Gerhardsen (Arbeiderpartiet), på Blindern. Uavhengig av hvilke saker kandidatene fremhevet i løpet av ordskiftet, vises i dette innlegget hva online-samfunnet skriver om de to. Det tas utgangspunkt i de tre av de fremste kampsakene i dette valget; miljø, eldreomsorg og skole. Ordførerkandidatene Fabian Stang (Høyre) og Nina Bachke (Arbeiderpartiet) er også inkludert i oversiktene.

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007:

Av de tre politiske temaene har miljø og skole høyest omtalefrekvens sammen med henholdsvis Lae og Gerhardsen. De innbyrdes forskjellene er likevel store; buzz om Lae og de to nevnte temaene er nær det dobbelte av påvist omtale for hans motpart fra AP. 

Eldreomsorgen stilles i et annet lys; for Erling Laes del er omtale av temaet halvert, sammenliknet med miljø og skole. For Gerhardsens del er ikke forskjellen så stor som for Lae, men likevel dreier det seg om 30-35 % reduksjon sammenliknet med de to andre store valgkamptemaene.

De neste grafikkene viser utviklingen i buzz over tid for kandidatene og nevnte valgkamptemaer:

Buzz om miljø, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om eldreomsorg, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Buzz om skole, MS websøk, 28. august 2007, trend:

Andelen buzz om miljø og skole relatert til Lae og Gerhardsen viser en stabil avstand i utviklingen over tid. For temaet eldreomsorg ses mer bevegelse. I begynnelsen av perioden påvises noe avstand; Lae omtales i forbindelse med temaet med høyere frekvens enn Gerhardsen. Deretter sammenfaller linjene, for så å på nytt å påvise lavere frekvens i omtale for Gerhardsen, høyere frekvens i omtalen av Lae, men ikke med like stor relativ avstand som i begynnelsen av perioden. Mot slutten av perioden er det en svak tendens til at linjene på nytt konvergerer.

På nytt bekreftes tendensen som er vist i tidligere innlegg, om enn med en viss modifikasjon når det gjelder ett av valgkampsakene: Miljø omtales i mye større grad enn hva meningsmålingene skulle tilsi. Skole har en høy omtalefrekvens, i tråd med hva som forventes. Eldreomsorg er derimot den store buzz-taperen.

Hvis min tidligere milleniumgenerasjonshypotese har noe for seg skulle eldreomsorg ha mye mer omtale. Millenniumere og ”regretful Generation Xers” skal - i allefall hvis vår nasjon følger mønsteret som av enkelte sies å kunne påvises i USA - vektlegge personlig forsakelse, oppofrelse og en viss askese i deres livsførsel. Hvordan står det så til med forsakelsen når det gjelder den norske millenniumsgenerasjonens og X-eres besteforeldre og gamle tanter? Eller er det i større grad det velkjente fenomenet politisk korrekthet vi har med å gjøre? Hvordan forklares den lave mengden buzz om eldreomsorg sammenliknet med miljø og skole? De påviste forskjellene kan selvfølgelig ha sammenheng med denne undersøkelsens definisjoner av politiske saker, men det kan også være slik at en tendens er påvist. Det inviteres til debatt. 

I forrige uke karakteriserte valgforsker Frank Aarebrot Oslo Høyres ordførerkandidat som en “løs kanon på dekk”. Likevel, selv kanoner som ikke er fastskrudd foran skyteskåret kan treffe mål. Buzz om Fabian Stang bekrefter i alle fall at det skrives om ham. Hvorvidt omtalen er positiv eller negativ vites, som nevnt i tidligere innlegg, ennå ikke. I fremtidige analyser vil også retningen i omtalen kunne identifiseres.

Den høyeste omtalefrekvensen omhandler Fabian Stang og miljø. Dernest utmerkes Stangs buzzradar med en høy frekvens på skole skole. Buzzom eldre er relativt lav, og 

både innvandring og samferdsel er politiske tema som ser ut til å ha høyere omtalefrekvens.

Samtlige politiske tema relatert til Fabian Stang blir, om enn i ulik grad, omtalt med høyere frekvens i tiden rundt avsløringen av Oslos tidligere ordfører Per Ditlef-Simonsen. Stang kom da i pressens søkelys, både som medlem av Høyre, og som

 selverklært interimordfører i hovedstaden.Som allerede nevnt, i foreliggende analyser defineres ikke positiv og negativ omtale, kun den totale omtale. Det er derfor ikke mulig å si noe om hvorvidt den økte omtalen peker i Stangs favør. Kanskje snarere tvert om.